Digital kompetanse i et historisk perspektiv

I denne wikien ønsker jeg å se på hvordan wiki kan brukes som et pedagogisk verktøy i Skole-Norge. Men før det, ønsker jeg å vise hva jeg legger i begrepet digital kompetanse, og hvordan det har preget Skole-Norge fram til i dag.
Teksten nedenfor stammer fra en av flere av mine innleveringselementer i kurset IKT120 ved Høgskolen i Stord/Haugesund høsten 2007.


Bakgrunn:

Her til lands er teknologitettheten i verdenstoppen når det gjelder skole, hjem og bibliotek [Norsk mediebarometer 2006]. Likevel er vi blant nasjonene som kommer dårligst ut i internasjonale tester som PIRLS, TIMMS og PISA [Krumsvik, 2007].
I min jobb som prosjektleder for innføring av en digital læringsportal og som kommunal IKT-veileder i en kommune med 20.000 innbyggere, er det derfor en naturlig utfordring å se på hvilke grep vi kan gjøre i Skole-Elverum for å utnytte de teknologiske ressurssene vi rår over for å skape en pedagogisk praksis i tråd med Kunnskapsløftet (LK-06) [Læreplaner for Kunnskapsløftet, 2007] - representert gjennom Wiki i denne oppgaven.

Telefonen brukte 37 år på å nå 50 millioner brukere. Fjernsynet brukte 15 år, mens Internett klarte å nå 50 millioner brukere på tre år [The Observer, 1999]. Det betyr at en generasjon med lærere har fått veldig mye nytt å forholde seg til på kort tid. Derfor har det meste av den digitale utviklingen i Skole-Elverum fram til nå handlet om ”å sette strøm på læremidlene”, slik tilfellet har vært også ellers i verden [Cuban, 2001].

I evighetens perspektiv varer livet kun et øyeblikk, sa Piet Hein.
I et slikt perspektiv er det ikke mange hundredelene begrepet digital kompetanse har blinket mot oss.
Det var faktisk så sent som i 2003 at begrepet ble aktualisert. Den gangen gjennom kvalitetsutvalgets innstilling Basiskompetanse [Kunnskapsdepartementet, 2003] . Men siden den gang har begrepet rukket å få et sterkt rotfeste i så vel politiske som faglige kretser.

Isolert sett betyr ikke ordet digital noe annet enn siffer; vanligvis knyttet til det binære tallsystemet bestående av 0 og 1.
For å få litt innhold i begrepet, snakker derfor Ola Erstad om begrepet digital litteracy [Erstad, 2005]. For der vi tidligere brukte ord og begreper som EDB- og datakunnskaper, IT- og IKT-ferdigheter og så videre, snakker vi i dag - hvor IKT er blitt et allemannseie – om digital hverdag, digitale nettverk, digitale verktøy, digitale ferdigheter og digital kompetanse, med mer.
Altså er det ikke ordet digital som gir mening, men ordet digital i kombinasjon med andre kjente ord.
Derfor er det interessant å se Erstad definisjon av begrepet digital kompetanse: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn [Erstad, 2005:131].

Og det er interessant å se ITUs definisjon av det samme begrepet: Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet [Forsknings- og kompetansenettverk for IT i norsk utdanning:30].

På samme måte som det er interessant å se definisjonen til Programmet for digital kompetanse (PFDK): Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte [Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004:7].

Felles for disse tre definisjonene, er at de er relativt instrumentelle i så måte at de har fokus på mestring og læring.
Og at de stammer fra Stortingsmelding 30, kultur for læring, som ga følgende definisjon av digital kompetanse: Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritik, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse [Utdannings- og forskningsdepartemenetet:48].

I disse fire definisjonene ligger det implisitt at de ansatte ved skolene i Elverum trenger teknisk og pedagogisk kompetanse som er stor nok til at de kan gå ut i klasserommene og legge til rette for aktivitet som fører til læring og mestring.
Den situasjonen kommer vi neppe til å komme i her i kommunen, i hvert fall ikke før dagens //screenagers// [Krumsvik, 2007] er kommet ut i læreryrket.

Inntil det er realiteten, mener jeg det handler om å ha en pedagogisk tilnærming til begrepet, lik den Rune Krumsvik bruker når han definerer digital kompetanse og hvordan den kompetansen skal realiseres i Skole-Elverum: Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og å vere bevisst på kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane [Krumsvik, 2007:68].

Med den definisjonen evner Krumsvik å løfte diskusjonen til både å koble inn et danningsaspekt – og et didaktisk og pedagogisk aspekt. Samtidig viser han til at vi må vende fokuset vekk fra teknologiske barrierer til digitalt innhold når vi drøfter IKT og digital kompetanse; et syn som sammenfaller med Mantovanis [Mantovani, 1996].


Ny pedagogisk praksis

Enhetsskolen for fall, skriver Gunn Imsen [Imsen, 2003] i et større evalueringsprosjekt av Reform-97. Der viser hun til at vi har enorme forskjeller både mellom klasser og skoler når det gjelder form og innhold.
De forskjellene hun avdekket i prosjektet sitt, strider mot intensjonen bak Enhetsskolen fra 1920 [Kunnskapsdepartementet, 2007], og førte til hennes konklusjon. I intensjonene står det blant annet at enhetsskolen skulle være nasjonalt samlende, sosialt utjevnende og sosialt forsonende. Skolen skulle dessuten legge grunnlag for økt politisk engasjement og demokratisk deltakelse.

Det forteller oss at i vårt samfunn, hvor de uformelle læringsarenaene [Krumsvik, 2007] - blant annet representert gjennom wiki i web 2.0-begrepet - er i ferd med å overta det enhetsskolen la opp til i forhold til formelle læringsarener, så må vi gjøre noen grep. Og de grepene, mener jeg vi finner i blant andre Krumsviks definisjon, der han aktivt drar inn begrepet digital danning.
I sin definisjon støtter Krumsvik seg blant annet til Lars Løvlie [Løvlie, 2003], som også hevder at vi har et sterkt behov for å dreie fokus mot den teknokulturelle danningen eller digitale danningen, som det også kalles.

For det er et paradoks at mens LK-06 har løftet fram den digitale kompetansen på en måte som har vakt internasjonal oppsikt, så er det fortsatt – i stor grad - Gudmund Hernes som står som forfatter av den generelle delen [Utdanningsdirektoratet, 1992] – en del han skrev i perioden 1992-1993.
Den delen viser ikke til begrepet IKT en eneste gang, og den tar kun for seg utviklingen fram mot den digitale revolusjon [Krumsvik, 2007].
Det betyr at læreren i stor grad er overlatt til seg sjøl når det gjelder å ta tak i den digitale dannelsen.
Og det er der lærerne i Elverum føler seg mangelfulle.

Sjøl er jeg så heldig at jeg har en jobb hvor jeg har tid og anledning til å fordype meg i faglitteratur og – ikke minst – gjennom praktisk prøving, som her i utformingen av denne wikien. Den tiden og kompetansen har ikke den vanlige lærer.
Derfor har vi startet et kompetanseløp her i kommunen som tar tak i digital danning, programvarekunnskap og praktisk bruk av portalen vår – før de didaktiske vinklingene av IKT i klasserommet kommer.
Nå er vi imidlertid kommet dit, og da blir det viktig å gjøre som Thomas Ziehe [Ziehe, 2001] beskriver når han sier at dagens nettgenerasjon på mange måter konstituerer sin egen danningsreise og livsstil, og at det er en form for avtradisjonalisering som er tuftet på en helt annen referanseramme enn den voksengenerasjonen har. Noe som betyr at vi voksne lærere må tenke i helt andre baner enn det vi tradisjonelt har gjort.

Det har rektor Åshild Støbakk og Godøy skole gjort [Krumsvik, 2007]. I Elverum er vi så heldige at det er blitt etablert et samarbeid med dem, fordi de har det pedagogiske innholdet i IKT-begrepet, mens vi har teknologien rundt portalløsningen vi begge har valgt; Microsoft Learning Gateway.
Godøy har de satt IKT inn i system; de har lykkes med å integrere det i lokale læreplaner og de har skapt en kultur hvor de tradisjonelle didaktiske spørsmålene hva, hvordan og hvorfor er blitt utvidet med hvor, hvem og når [Krumsvik, 2007].
Det har gjort den skolen til en pioner i Norge.

Vi har mange eksempler på skoler hvor kollegiet til en viss grad er på vei til å innfri LK-06s målsetting om å likestille å kunne bruke digitale verktøy med de andre fire hovedmålene [Utdanningsdirektoratet 2006], men dette er mer tuftet på enkeltsjelers brennende glød enn et rent kollektivt løft av pedagogisk utviklingsarbeid-art [Krumsvik, 2007],[Kløvstad, Erstad, Kristiansen og Søby, 2005]..
Det gir i følge Krumsvik og Støbakk oss følgende suksesskriterier for å lykkes med et kollektivt løft med mål om å bedre den digitale kompetansen i norsk skole:
1) Den generelle delen av læreplanen må oppdateres.
2) Skolen må legge mer vekt på den filosofiske samtalen som er et fagemne i flere fag i LK-06, slik at samtaler rundt det å være digitalt dannet i år 2007 vil finne sted.
3) Foresatte og lærere må bli deltakere på de unges digitale danningsreise. Det krever imidlertid at de voksne tilegner seg bedre digital kompetanse.

Med disse perspektivene på plass, føler jeg meg trygg på at vi voksne igjen kan ta tilbake kontrollen over informasjonssamfunnet vi lever i.
Et samfunn der web 2.0-tjenester vil smelte de formelle og uformelle læringsarenaene langt mer sammen enn tilfellet var før. Et samfunn der den nye offentlige gapestokken bare er et klikk unna, men samtidig et samfunn der tilgangen til kunnskapsinnhenting og kunnskapsutveksling er mye større enn før.

Det gir oss, som er utøvende pedagoger noen nye innfallsvinkler til arbeidet med å smelte sammen gammel pedagogikk med ny teknologi – sett i lys av Krumsviks definisjon av digital kompetanse.
Personlig heller jeg mot en tilnærming med bakgrunn i funnene til professor Peder Haug under evalueringen av Reform-97: Sett under ett, og om en kan bruke begrepet vinnere og tapere i i Reform-97, vil en vinner være den formidlingsorienterte skoletradisjonen slik han har vært etablert gjennom lang tid, og det gjelder spesielt på ungdomstrinnet [Haug, 1997:57].
For, som jeg har vist til tidligere i denne artikkelen, har Norge scoret dårlig på internasjonale tester.
Og ting må gjøres i forhold til å utvikle nye pedagogiske retninger, der skolen, pedagogikken og den voksende digitale kompetansen blant lærere og elever må inkorporeres [Krumsvik, 2007].

Blant annet åpner det seg en del muligheter i forhold til begrepet kollektiv intelligens [Levy, 1997] med dagens web 2.0-samfunn. Innholdet fra det begrepet bør derfor utnyttes til utviklingsarbeid i norsk skole – både i forhold til læringsstiler og i forhold til tilpasset opplæring. Og derfor har også såkalt Computer Supported Colloaborative Learning (CSCL) [Koschmann, 1996] blitt det siste paradigmet innen IKT og læring i dag, der det spås at samarbeidslæring i fremtiden vil få en enda mer framtredende plass enn det har i dag [Krumsvik, 2007].
Med dagens utvaskede klasseromsbegrep, og økt behov for ”der-og-da”-interaksjon mellom lærer og elev, er det lett å se at MSN eller tilsvarende kan overta en del av funksjonen her. Ergo kan for eksempel elever reise hjem og jobbe, mens lærerne forplikter seg til å ha kontortid i form av MSN-tilgang til bestemte klokkeslett, der eleven vet at hun/hun kan få hjelp når det gjelder faglig fordypning og veiledning.

Oppsummering

Web 2.0-tjenester i lys av Krumsviks definisjon av digital kompetanse, er derfor min innfallsvinkel til hvordan wikier kan brukes i pedagogisk sammenheng i denne oppgaven - og da selvfølgelig med digitalt dannelse som et sentralt begrep.
Samtidig er det viktig å påpeke at vi per dags dato neppe har en god nok pedagogikk til å ivareta LK-06s målsettinger om digitale ferdigheter som den femte basisferdigheten.
I tillegg er det en kjensgjerning at Charles Dickins allerede i 1854 i boka Hard Times, skrev: Teach these boys and girls nothing but Facts. Facts alone are wanted in life.
Det læringssynet har heldigvis endret seg, sjøl om de evalueringene jeg har vist til i denne artikkelen (Imsen, Haug) viser at det kanskje ikke har endret seg i den praktiske yrkesutøvelsen likevel – men mer i læreres oppfatning av egen praksis.
Det igjen betyr at kollektiv læring, samarbeidslæring, eller hvilket begrep en velger å benytte, har grobunn for en voldsom vekst, bare lærere føler seg kompetente nok, når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid her til lands.

Videre lesning i denne wikien:
Startside
Teoretisk tilnærming til wiki
Web 2.0
Sosiokulturelle læringsteorier
IKT og samarbeidslæring
Pedagogisk tilnærming til wiki
Hvordan kan wiki brukes pedagogisk?
Skolewiki
Muligheter og utfordringer
Referanser